meckern
German
Etymology
Iterative of mecken, of imitative origin; compare Latin micciō (“I bleat”), Sanskrit मेक (meka, “goat”), Ancient Greek μηκάς (mēkás, “goat”).
Pronunciation
Audio (file)
Verb
meckern (weak, third-person singular present meckert, past tense meckerte, past participle gemeckert, auxiliary haben)
Conjugation
infinitive | meckern | ||||
---|---|---|---|---|---|
present participle | meckernd | ||||
past participle | gemeckert | ||||
auxiliary | haben | ||||
indicative | subjunctive | ||||
singular | plural | singular | plural | ||
present | ich meckre ich meckere ich mecker |
wir meckern | i | ich meckere ich meckre |
wir meckern |
du meckerst | ihr meckert | du meckerest du meckrest |
ihr meckeret ihr meckret | ||
er meckert | sie meckern | er meckere er meckre |
sie meckern | ||
preterite | ich meckerte | wir meckerten | ii | ich meckerte1 | wir meckerten1 |
du meckertest | ihr meckertet | du meckertest1 | ihr meckertet1 | ||
er meckerte | sie meckerten | er meckerte1 | sie meckerten1 | ||
imperative | meckre (du) mecker (du) meckere (du) |
meckert (ihr) |
1Rare except in very formal contexts; alternative in würde normally preferred.
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.