engelsk

From Old Danish engelsk, from Old English Englisċ, Englisċ, derived from the ethnonym Engle (“Angles”).

• IPA^(key): /ˈɛŋˀəlsɡ/, [ˈeŋˀəlsɡ̊], [ˈeŋˀl̩sk]

engelsk (plural and definite singular attributive engelske)

1. English (of or pertaining to England)
2. English (of or pertaining to the English language)
3. (informal) British

engelsk n (uninflected)

1. English (the language)

• (British): britisk

• oldengelsk
• middelengelsk
• nyengelsk

• IPA^(key): [ˈɛŋəlsk], [ˈɛŋəlʃk]

From engel +‎ -sk, Old Norse engilskr, enskr, "English", from Old English Englisc, from engle, angle, "Angles".

engelsk (neuter singular engelsk, definite singular and plural engelske) (comparative mer engelsk; superlative mest engelsk)

1. English, someone or something from England, sometimes used instead of britisk (someone or something from Great Britain).

   Vi har fått to engelske utvekslingsstudenter i klassen vår.

   We've received two English exchange students in our class.

Noun formation of engelsk (adjective).

engelsk m (definite singular engelsken) or engelsk n (indeclinable) (uncountable)

1. English (the language)

   Snakker du engelsk?

   Do you speak English?

2. English, school subject, English homework

   Hvilken karakter har du i engelsk?

   What's your grade in English?

   Kan ikke komme, jeg må gjøre ferdig engelsken.

   Can't come, I got to finish my English homework. (literally: "I have to finish the English")

• afrikansk-engelsk, afrikansk engelsk
• amerikansk-engelsk, amerikansk engelsk
• anglo-engelsk
• australsk-engelsk, australsk engelsk
• barbadisk-engelsk, barbadisk engelsk
• britisk-engelsk, britisk engelsk
• canadisk-engelsk, canadisk engelsk
• engelsk-engelsk, engelsk engelsk
• gammalengelsk
• gammelengelsk
• indisk-engelsk, indisk engelsk
• irsk-engelsk, irsk engelsk
• jamaicansk-engelsk, jamaicansk engelsk
• jamaikansk-engelsk, jamaikansk engelsk
• kanadisk-engelsk, kanadisk engelsk
• mellomengelsk
• moderne engelsk
• newzealandsk-engelsk, newzealandsk engelsk
• nyengelsk
• nyere engelsk
• nyzealandsk-engelsk, nyzealandsk engelsk
• pakistansk-engelsk, pakistansk engelsk
• skotsk-engelsk, skotsk engelsk
• sørafrikansk-engelsk, sørafrikansk engelsk

• England
• engelskmann
• englender
• englenderinne
• gammelenglender (gammelenglendere)
• New England (Ny-England, Nyengland)

• “engelsk” in The Ordnett Dictionary
• “engelsk” in The Bokmål Dictionary.

From Old Norse engilskr, enskr, "English", from Old English Englisc, from engle, angle, "Angles".

engelsk (indefinite singular engelsk, definite singular and plural engelske, comparative engelskare, indefinite superlative engelskast, definite superlative engelskaste)

1. English, someone or something from England, sometimes used instead of britisk (someone or something from Great Britain).

   Vi har fått to engelske utvekslingsstudentar i klassen vår.

   We've received two English exchange students in our class.

• England
• engelskmann
• englendar

Noun formation of engelsk (adjective).

engelsk m (definite singular engelsken, uncountable)

1. English, the language.

   Snakkar du engelsk?

   Do you speak English?

2. English, school subject, English homework

   Kva for slags karakter har du i engelsk?

   What's your grade in English?

   Kan ikkje komme, eg må gjere ferdig engelsken.

   Can't come, I got to finish my English homework. (literally: "I have to finish the English")

• gamalengelsk
• gammalengelsk
• mellomengelsk

• “engelsk” in The Ordnett Dictionary
• “engelsk” in The Nynorsk Dictionary.

From Old Norse engilskr, enskr, "English", from Old English Englisc, from engle, angle, "Angles".

• audio

  (file)

engelsk (comparative mer engelsk, superlative mest engelsk)

1. English; of or pertaining to England.
2. (loosely) British (of or pertaining to Great Britain)

   Synonym: (standard) brittisk

• engelska
• engelska sjukan
• engelsman
• England

• britt
• brittisk
• brittiska

• engelsk in Svensk ordbok (SO)
• engelsk in Svenska Akademiens ordbok (SAOB)