slåstkamp

slåst (“to fight”) +‎ kamp (“fight, battle”). Compare Danish slåskamp

• IPA^(key): /ˈslost.ˌkamp/, [ˈʂlɔst.ˌkɑmp]

slåstkamp m (definite singular slåstkampen, indefinite plural slåstkampar, definite plural slåstkampane)

1. a fight

   Synonym: slagsmål

   • 1984, Alfred Hauge, Serafen: roman [The Seraph: novel], Gyldendal, →ISBN, page 269:

     Bodvar flytter til lekbroderhuset på Utstein og kjem i slåstkamp med ein ukjend mann.

     Bodvar moves into the house of the lay brothers, and gets into a fight with an unknown man.

   • 2007, Helene Uri, Kroppsspråk: om ord og kropp [Body language: on word and body], Det Norske Samlaget, →ISBN, page 25:

     [...] (det gjeld vel berre dei mest hissige blant oss, dei som har vore i slåstkamp og fått litt frynsete øyro).

     [...] (well, that probably only applies to the most aggressive among us, the ones who have been in fights and gotten some frayed ears).

   • 2017 June 4, Henrik Mundal Andreassen, “Politiet fekk melding om slåstkamp [Police received message of fight]”, in nrk.no‎, archived from the original on 2020-06-21:

     Politiet køyrde ut etter melding om slåstkamp i eit byggjefelt

     Police drove out after a message of a fight on a construction site

• slåsskamp (Bokmål)