skrinlegge

From skrin +‎ legge; compare with Swedish skrinlägga.

skrinlegge (imperative skrinlegg, present tense skrinlegger, passive skrinlegges, simple past skrinla, past participle skrinlagt, present participle skrinleggende)

1. to abandon, shelve (e.g. a plan)
   • 2011, Jeanette Semb, Slangen i paradiset‎, EbnPublish, →ISBN:

     Drømmen om et liv sammen med Hildegunn gikk brått opp i røyk. Han som til og med hadde skrinlagt planene sine om å reise til Kristiania.

     The dream of a life together with Hildegunn suddenly went up in smoke. He had even abandoned his plans for travelling to Kristiania.

• “skrinlegge” in The Bokmål Dictionary.
• “skrinlegge” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

From skrin +‎ legge, Old Norse skrínleggja.

skrinlegge (present tense skrinlegg, past tense skrinla, past participle skrinlagt, passive infinitive skrinleggast, present participle skrinleggande, imperative skrinlegg)

1. to abandon, shelve (e.g. a plan)

• skrinlegga
• skrinleggja, skrinleggje

• “skrinlegge” in The Nynorsk Dictionary.