søkkva

Old Norse

Alternative forms

Etymology 1

From Proto-Germanic *sinkwaną, from Proto-Indo-European *sengʷ- (“to sink, to drop”). The -nk- → -kk- and other nasal-stop assimilations often caused restoration of Pre-Proto-Germanic *e from traditional *i, compare kreppa and detta.

Compare Old English sincan, Old Frisian sinka, Old Saxon sinkan, Old High German sinkan, Gothic 𐍃𐌹𐌲𐌵𐌰𐌽 (sigqan).

Verb

søkkva (singular past indicative sǫkk, plural past indicative sukku, past participle sokkinn) (Old West Norse)

  1. (intransitive) to sink
Conjugation
Conjugation of søkkva — active (strong class 3)
infinitive søkkva
present participle søkkvandi
past participle sokkinn
indicative present past
1st-person singular søkk sǫkk
2nd-person singular søkkr sǫkkt
3rd-person singular søkkr sǫkk
1st-person plural søkkum sukkum
2nd-person plural søkkvið sukkuð
3rd-person plural søkkva sukku
subjunctive present past
1st-person singular søkkva sykka
2nd-person singular søkkvir sykkir
3rd-person singular søkkvi sykki
1st-person plural søkkvim sykkim
2nd-person plural søkkvið sykkið
3rd-person plural søkkvi sykki
imperative present
2nd-person singular søkk
1st-person plural søkkum
2nd-person plural søkkvið
Conjugation of søkkva — mediopassive (strong class 3)
infinitive søkkvask
present participle søkkvandisk
past participle sokkizk
indicative present past
1st-person singular søkkumk sukkumk
2nd-person singular søkksk sǫkkzk
3rd-person singular søkksk sǫkksk
1st-person plural søkkumsk sukkumsk
2nd-person plural søkkvizk sukkuzk
3rd-person plural søkkvask sukkusk
subjunctive present past
1st-person singular søkkumk sykkumk
2nd-person singular søkkvisk sykkisk
3rd-person singular søkkvisk sykkisk
1st-person plural søkkvimsk sykkimsk
2nd-person plural søkkvizk sykkizk
3rd-person plural søkkvisk sykkisk
imperative present
2nd-person singular søkksk
1st-person plural søkkumsk
2nd-person plural søkkizk
Descendants
  • Icelandic: sökkva
  • Faroese: søkka
  • Norwegian Nynorsk: søkka
  • Elfdalian: sikka

References

Etymology 2

From Proto-Germanic *sankwijaną.

Alternative forms

Verb

søkkva (singular past indicative søkkti, plural past indicative søkktu, past participle søkktr)

  1. (transitive, causative, with dative) to let sink
Conjugation
Conjugation of søkkva — active (weak class 1)
infinitive søkkva
present participle søkkvandi
past participle søkktr
indicative present past
1st-person singular søkkvi søkkta
2nd-person singular søkkvir søkktir
3rd-person singular søkkvir søkkti
1st-person plural søkkum søkktum
2nd-person plural søkkvið søkktuð
3rd-person plural søkkva søkktu
subjunctive present past
1st-person singular søkkva søkkta
2nd-person singular søkkvir søkktir
3rd-person singular søkkvi søkkti
1st-person plural søkkvim søkktim
2nd-person plural søkkvið søkktið
3rd-person plural søkkvi søkkti
imperative present
2nd-person singular søkk, søkkvi
1st-person plural søkkum
2nd-person plural søkkvið
Conjugation of søkkva — mediopassive (weak class 1)
infinitive søkkvask
present participle søkkvandisk
past participle søkkzk
indicative present past
1st-person singular søkkumk søkktumk
2nd-person singular søkkvisk søkktisk
3rd-person singular søkkvisk søkktisk
1st-person plural søkkumsk søkktumsk
2nd-person plural søkkvizk søkktuzk
3rd-person plural søkkvask søkktusk
subjunctive present past
1st-person singular søkkumk søkktumk
2nd-person singular søkkvisk søkktisk
3rd-person singular søkkvisk søkktisk
1st-person plural søkkvimsk søkktimsk
2nd-person plural søkkvizk søkktizk
3rd-person plural søkkvisk søkktisk
imperative present
2nd-person singular søkksk, søkkvisk
1st-person plural søkkumsk
2nd-person plural søkkvizk
Descendants

References
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.