søke

From Old Norse sǿkja (“to seek, look for, search”), from Proto-Germanic *sōkijaną (“to seek, look for”), from Proto-Indo-European *séh₂gyeti (“to give a sign”), from *seh₂g- (“to seek out”) and *-yeti (creates transitive imperfective verbs from roots).

• IPA^(key): /søːkə/

søke (imperative søk, present tense søker, simple past søkte, past participle søkt, present participle søkende)

1. to seek
2. to search, look or hunt (etter / for)
3. to apply (om, på / for)

• “søke” in The Bokmål Dictionary.

søke (present tense søker, past tense søkte, past participle søkt, passive infinitive søkast, present participle søkande, imperative søk)

1. Alternative form of søkja

• søkelys
• undersøke