måte
Norwegian Bokmål
Etymology
From Late Old Norse máti, from Middle Low German māte, from Proto-Germanic *mētō. Cognate with Dutch maat, German Maß, Mass (Switzerland, Liechtenstein), German Low German Maat, Moot.
Pronunciation
- IPA(key): /ˈmôːte/
Synonyms
- (manner, way): vis
- (moderation): moderasjon
Derived terms
- framgangsmåte
- fremgangsmåte
- holde måte
- i like måte
- i så måte
- middelmådig
- måtehold
- måtelig
- måtesadverb
- skrivemåte
- stavemåte
- tenkemåte
- uten mål og måte
- virkemåte
- være til måte
References
- “måte” in The Bokmål Dictionary.
- Falk, Hjalmar, Torp, Alf (1903–06) Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog [Etymological Dictionary of the Norwegian and Danish Languages], page 489
Norwegian Nynorsk
Etymology
From Late Old Norse máti, from Middle Low German māte, from Proto-Germanic *mētō. Cognate with Dutch maat, German Maß, Mass (Switzerland, Liechtenstein), German Low German Maat, Moot.
Pronunciation
- IPA(key): /moːtə/
Noun
måte m (definite singular måten, indefinite plural måtar, definite plural måtane)
- manner, way
- moderation (avoidance of extremes)
Verb
måte (present tense måtar, past tense måta, past participle måta, passive infinitive måtast, present participle måtande, imperative måte/måt)
- Alternative form of måta
Synonyms
- (manner, way): sett, vis
- (moderation): moderasjon
Derived terms
- i like måte
- middelmåtig
- måtehald
- måtelaus
- måteleg
- måteløyse
- måtesadverb
- skrivemåte
- stavemåte
- tenkjemåte
- verkemåte
Related terms
References
- “måte” in The Nynorsk Dictionary.
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.