kjelde

From Old Norse kelda.

kjelde f or m (definite singular kjelda or kjelden, indefinite plural kjelder, definite plural kjeldene)

1. alternative form of kilde

• lyskjelde

• “kjelde” in The Bokmål Dictionary.

• kjelda (non-standard since 2012)

From Old Norse kelda, from Proto-Germanic *kaldijǭ.

• IPA^(key): [²c͡çɛɪ̯ldə], /²c͡çɛldə/, /²çɛlːə/

kjelde f (definite singular kjelda, indefinite plural kjelder, definite plural kjeldene)

1. wellhead, source

   Dei henta vatn i kjelda.

   They fetched water from the source.

2. a source of a resource lying under the earth, a reservoir

   Dei fann ei oljekjelde under ørkensanda.

   They found a reservoir of oil below the desert sand.

3. a cause, a reason

   Hendinga var ei kjelde til frustrasjon.

   The incident was a cause of frustration.

4. a source of information

   Er kjeldene dine til å stola på?

   Are your sources to be trusted?

• (a wellhead): oppkome, [oppkoma] (Nynorsk)
• (a wellhead): oppkomme (Nynorsk and Bokmål), [oppkomma] (Nynorsk)
• (a cause): opphav, grunnlag, årsak (Nynorsk and Bokmål)

• lyskjelde

• “kjelde” in The Nynorsk Dictionary.